top of page
Forside 8.kl bladet.jpg

Jenny

INNHOLD

Intervju med elevrådskontakt
av Clara, Jenny, Lu Mine og Askil 

Læring under Korona
Intervju av Ingrid, Aurora og Benjamin 

Sønnen til julenissen
tegneserie av Clara

 

Portrettintervju med Natasja Rybak
av Aglika, Liv og Miriam
 
Læring under korona
faktaintervju av Benjamin, Ingrid og Aurora

Sudoku og kryssord
av Lily, Olea, Teodor og Ingeborg

 

Ninjaen som redder dagen

Filmanmeldelse av Fansou og Odin 

Pepper og Salt
tegneserie av Tanvi og Tuva 

No time to die
​Filmanmeldelse av Tanvi og Tuva

Romerrikets historie
bokanmeldelse av Ingeborg  


Hvorfor hele verden burde ha leksefri skole
debattinnlegg av Sigve
Invitert gjesteskribent fra 9. A

Uten mat blir eleven lat
​debattinnlegg av Johannes
Invitert gjesteskribent fra 9. A

​Julequiz
laget av elever i 9. A

En julefortelling
av Lily og Olea

BAKSIDETEGNING: Benjamin
FORSIDETEGNING: Jenny


REDAKTØRGRUPPE
T
eodor, Lu Mine, Ingrid, Tuva og Aglika 
Utvelgelse 9. klasse intervjuer: Askil og Ingeborg

8.klasse er: Ingrid, Teodor, Lily, Miriam, Odin, Olea, Tanvi, Askil, Clara, Benjamin, Liv, Ingeborg, Tuva, Aurora, Jenny, Aglika, Lu Mine og Fansou


8. klassebladet er utviklet gjennom gruppearbeid, der hver gruppe har valgt sin redaktør som har tatt beslutninger for egen gruppe, sammen med lærer. Klassen har i tillegg produsert materiale til avisa gjennom individuellt arbeidet i høstsemesteret. 8. klassebladet er gjennomført som del av undervisningen i norsfaget, og hovedfagsperiode under temaet avis, i regi av norsklærer Linn Cecilie

Tegneserie sønnen.jpg

Sønnen til snømannen er tegnet av Clara

LÆRING UNDER KORONATIDEN

Intervju med helsesykepleier Anne Mina, Marita, lærer på 8. trinn, og Jon, lærer på 10. trinn. 
av Ingrid, Benjamin og Aurora.  

 

Hvordan var det å lære bort under korona? De fleste vet nok hvordan det var under korona, men med mindre du var lærer vet du ikke dette svaret. Lærerne visste ikke hva som skjedde bedre enn oss andre. Skolene ble stengt ned 12 mars 2020 for 2 år siden. Lærerne måtte undervise på en annen måte, en måte vi regner med at de aldri har gjort før. Som Jon, var det lærere som for eksempel lagde YouTube-videoer for å undervise elevene.

-Hvordan var det å jobbe under Korona? 

Helsesykepleier: “Det var vanskelig vi måtte jobbe på en annen måte enn før.” 

Jon: “Jeg synes det var kjedelig og slitsomt med å måtte endre måte å jobbe på så fort. Vi brukte teams og mail for å svare på spørsmål, det hendte at noen elever ringte meg også.” 

Marita: “Det var nytt og litt slitsomt.” 

 

-Hvordan ordnet dere prøver? 

Jon: “Vi la ut prøve på teams. Elevene gjorde på prøvene på teams. Prøvene var mer refleksjon, vanligvis er det kunnskap.” 
 

-Hva var forskjellig fra før? 

Helsesykepleier:  “Vi møtte jo mye færre folk.” 

Jon: “Det var rart å ikke kunne møte elevene.” 

Marita:  “Man måtte holde avstand mellom elevene. Vi måtte passe på at det var 1 meter mellom pultene til elevene.” 

 

-Hva var kaotisk å lære over nett? 

Jon: “I starten var det gøy. Før vi fikk vite at vi måtte ha undervisning over nett, lurte jeg litt på om det ble fri. Og noe jeg ble litt stressa for var når folk begynte å hamstre på butikken.” 

 

-Hva var vanskeligst? 

Helsesykepleier: “Vi måtte endre planer veldig ofte” 

Jon: “Det var vanskelig når de skifta nivå hele tiden. For den ene dagen kunne jeg gå på jobb, mens den andre ikke. Plutselig måtte man omrokere hele opplegget sitt” 

Marita: “Det var vanskelig med rødt og grønt lys. For vi kunne ha planlagt noe på skolen, men så plutselig kvelden før ble det rødt nivå. Så vi måtte planlegge på nytt.” 

 

-Hvordan hadde dere møter mellom lærerne? 

Helsesykepleier: “Vi hadde møter på Teams. Elevene måtte lage planer før de fikk møte oss. Vanligvis kan folk bare komme inn, men nå måtte de stå utafor å vente.” 

 

-Hvordan fiksa dere lekser?    

Marita: “Vi la ut ting på Teams, brukte leksesider og pratet med elever over telefon. 

Jon: “Jeg lagde Youtube-videoer til å forklare og lage oppgaver og sånt. Så svarte elevene på oppgavene på Teams.” 

 

-Hvis det skjer det igjen, endrer dere noe? 

Helsesykepleier: “Vi hadde nok vært bedre forberedt” 

Jon:“Ikke bytte mellom nivåer hele tiden, og ikke stenge ned.”  

Marita: “Jeg ville snakket mer med elevene og tilpasset meg mer etter deres behov.” 

 

-Fortell litt om den første dagen 

Marita: "Den første dagen var jo veldig rar, først startet den vanlig også senere på dagen fikk vi den sjokkerende nyheten om at skolen skulle stenge for første gang siden 1991. Alle måtte dra fra skolen, ta med bøkene de hadde i nærheten og komme seg hjem. Lærere og elever trengte Office og Teams-kontoer, ikke alle hadde PC eller noe særlig datakunnskaper. Jeg måtte logge flere elever og lærere på Teams og Office. Da vi var tilbake på skolen igjen var det teip i trappene og utafor alle klasserom, alle måtte holde en meters avstand, sprite før de kom inn og mange ganger etterpå. Det verste var at nivåene byttet hele tiden fra gult og rødt. Man hadde planlagt nøye, også plutselig måtte man forandre alt sammen". 

 

Jons YouTube-kanal 

Jon lagde YouTube-kanal under Koronatiden for å undervise elevene sine. 

Jon: “Jeg lagde spørsmål til videoene. Jeg prøvde Teams, det var vanskelig, så jeg begynte med YouTube-videoer. Men det var ikke bare lett det heller for jeg hadde ikke noe redigeringsprogram, så jeg måtte filme videoene i Onecut. Om jeg sa noe feil så måtte jeg filme alt på nytt. Jeg gikk noen ganger til skolen og filmet videoene der”. 

INTERVJU MED ELEVRÅDSKONTAKT
av Clara, Jenny, Lu Mine og Askil 
 

Marita M. Ellingsen er elevrådskontakt for steinerskolen på Nesodden. Marita vil gjerne vil ha mer involvering fra elevene ikke bare elevrådsrepresentantene, men også andre elever, og det er derfor de prøver og lage begivenheter som involverer hele ungdomstrinnet.  
 

Hvorfor elevråd? 

Elevrådet er en del av skolen sånn at elevene kan si va de vil og blir hørt. Elevrådet er også her for å bestemme hvor stort budsjettet til skolekomiteen skal være, og for å lage forskjellig arrangementer som kantina og fredagskafe. 
 

Elevrådsmøter 

Når noen i elevrådet har en sak kaller de inn til elevrådsmøte ellers så har de regelmessige møter. 
 

Hvorfor elevråd 

Elevrådets jobb er å få et bedre miljø på ungdomstrinnet, og å lage arrangementer og gruppeaktiviteter. 
 

Sudoku.jpg

NATASJA RYBAK 
 

Vi har intervjuet Natasja Rybak om karrieren hennes som pianist, og hvordan det var å vokse opp i Belarus.  

av Aglika, Miriam og Liv  

 

Når begynte du å spille piano? 
 

-Jeg begynte da jeg var rundt fire år, men det var bare fordi  jeg ville spille noen melodier jeg syntes var fine. Da var det en gammel dame som sa til mine foreldre at hun kunne kjøpe piano til meg. Fra første klasse begynte jeg på en spesialskole for barn fra hele republikken. Der måtte de sjekke meg ut på gehør, se på fingrene mine og om jeg hadde rytme i meg. Så kom jeg inn på fire skoler. Men det var veldig mange som ville spille piano, så jeg ble foreslått å ha fiolin som mitt instrument, men det ville jeg ikke. Da var det bare en skole som tilbød meg piano, så da ble det den. 
 

Hvor lenge bodde du i Belarus? 
 

-Jeg har bodd i Belarus i nesten tretti år, så når jeg kom til var jeg trettitre. Så jeg har bodd halve livet mitt i Norge og halve i Belarus. 
 

Hva gikk hverdagen din ut på som barn i Belarus?
 

-Jeg bodde på en privatskole. Det kaltes en republikansk skole med barn fra hele republikken. Vi hadde ikke så mye fritid, men når jeg hadde fri lekte jeg med venner, øvde på piano og gjorde lekser. Så jeg hadde egentlig en skikkelig strukturert hverdag. Men på lørdager og søndager dro jeg hjem til familien min. Når jeg ble ferdig på skolen og ble eldre, begynte jeg å jobbe i russisk TV. Der lagde jeg musikkprogram i ti år. 
 

Hvorfor valgte du å flytte til Norge?
 

-Det var fordi mannen min flyttet til Norge. Han ville ut av Sovjetunionen, så han søkte jobb i et land man kan leve fritt. 


Hvis du skulle spilt noen andre instrumenter, enn piano, hvilket instrument ville du spilt da? 
 

- Ja, jeg elsker gitar, men jeg har prøvd, og det gikk dårlig, men jeg spiller orgel og det synes jeg er et fantastisk instrument. 
 

Hvor mange elever er det du underviser i piano? 
 

 -Det varierer mye fra hvert år til år. I år har jeg åtte elever, for jeg har min gamle mor hos meg som jeg tar vare på, så da har jeg litt mindre tid. 
 

Hvordan reagerte du da sønnen din, Alexander Rybak, vant Eurovision? 
 

-Han gikk egentlig alltid sine egne veier, han var jo klassisk fiolinist og han elsket å synge og plutselig var han i Melodi Grand Prix. Jeg synes det er veldig viktig at vi støtter våre barn når vi ser at interessene deres er virkelige. Så vi støttet ham hele veien. Da han vant, jeg kan ikke si det var et sjokk, for alle gikk med bilder av ham og heiet. Men det var mye som skjedde etterpå, mye nerver. Men vi syntes han fortjente det da, selv om jeg i utgangspunktet var skeptisk til karrieren hans. Men han fortsetter jo å spille klassisk fiolin, og det synes jeg er veldig fint. 
 

Hva liker du å gjøre på fritiden din? 
 

-Jeg elsker naturen, alt som har med naturen å gjøre. Jeg liker veldig godt å gå på tur. Jeg hadde en hund i nesten femten år, så jeg gikk Nesodden på kryss og tvers. Det var en oppgave å finne nye veier nesten hver dag. Jeg kjenner Nesodden nesten bedre enn noen nesoddinger. Jeg liker også godt å bade. I fjor badet jeg hele året, men nå måtte jeg ta en pause fordi jeg ble syk. 
 

Hva slags musikk hører du på? 
 

-Jeg liker både klassisk og pop. Jeg liker egentlig det meste, men jeg liker ikke det som bare er rytme og overdøvende styrke. 

Kryssord & Sudoku
av 
Lily, Olea, Teodor og Ingeborg

Kryssord.jpg

FILMANMELDELSE

Ninjaen som redder dagen 
av Odin og Fansou

 

Tittel: Rutete Ninja 1 
Sjanger: Animasjonsfilm 
Regissør: Thorbjørn Christoffersen og Anders Matthesen 
Nasjonalitet: Dansk, Danmark 
Produksjonsår: 2018 
Lengde: 81 min 
Hovedpersoner: Asgeir, Filip Eberfrø og Ninja 
Handlingen finner sted i vår tid. 
Miljø: 50/50 bra og dårlig. Det er dårlig fordi Asgeir ble mobba av Glenn. Det er bra fordi de klarte å
lage en stor felle for Glenn. 

Denne filmen var bra, mye action og kjærlighet. Den handler om at Filip Eberfrø eide barnefabrikken der de lagde dukker (Ninjaer). En av Ninjaen ble levende og skulle finne barnemorderen.  

Asgeir, hovedpersonen i filmen, ville bli sammen med Jessica. Glenn mobbet Asgeir, og Asgeir ville ta igjen. Han fikk hjelp av den rutete Ninjaen som lekte at han var død. Asgeir fikk den rutete Ninjaen i gave på bursdagen sin. De ble venner og hjalp hverandre. Odin var irriterende, og tok dagboken til Asgeir. 
Skuespillerprestasjoner: Vi synes at alle stemmene passet, det var en person som hadde flere roller.
Vi synes det var bra fordi han klarte å bytte stemmen for hver rolle. 

Vurdering av filmen: Vi synes regissøren har lykkes med filmen. Humor, litt spenning og litt kjærlighet. Dette var en god animasjonsfilm. Terningkast: 5

Pepper og Salt

Tegneserie salt og pepper.jpg

Pepper og Salt er tegnet av Tanvi og Tuva

FILMANMELDELSE 
No time to die 

av Tanvi og Tuva 

Sjangeren er action/thriller og spionfilm. Filmen kom ut i 2021, og er den tjuefemte i James Bond serien. Den er produsert av Eon Productions , regissert av Cary Joji Funkunaga, og har manus av Neal Purvis, Robert Wade, Cary Joji Funkunaga og Phoebe Waller Bridge. Filmen er basert på James Bond av lan Fleming. James er en MI6 agent og er kalt 007.I starten få man se litt av hans fortid. Det handler om en skurk som vil ta hevn på James Bond og familien hans.

Vi synes filmen er veldig bra, fordi den er spennende og viser  mange forskjellige  følelser. Det er veldig bra skuespill og innlevelse. Vi syntes også det er ganske kult at de har filmet en del i Norge.  Alt med filmen er egentlig bra, fordi det er en fin historie. Vi gir den terningkast 5. Det er litt trist at han døde i slutten og trist at det ikke kommer flere filmer. Aldersgrense er 12 år og filmen ligger på Viaplay. 

BOKANMELDELSE 

Romerrikets historie 

Republikkens vekst og fall 

Forfatter: Jon W. Iddeng  

av Ingeborg

 

Denne boka handler om hvordan Romerriket ble til, hvem som bodde der og hva som skjedde. 

 

Jeg synes boka fikk med mange lærerike ting  om historien til Romerriket, og den forklarte handlingene godt.  
 

Noe jeg synes var bra, det var at den hadde nesten et helt kapittel hvor den beskrev definisjonen på mytologi, og hvor det kommer fra. Den Boka er nok litt mer for voksne, men jeg synes den var bra uansett. 

 TERNINGKAST: 5

DEBATTINNLEGG

HVORFOR HELE VERDEN BURDE HA LEKSEFRI SKOLE 
av Sigve, invitert gjesteskribent fra 9. A
 

Denne debattartikkelen er ment til dere som mener noe annet enn det som står skrevet helt øverst i stor skrift, og dere som kan gjøre noe med dette unødvendige fenomenet lekser. Og jeg skal forklare hvorfor det ikke bare er unødvendig, men også dumt og ødeleggende. 

 

Jeg synes lekser er viktig å ta opp fordi dere politikere kanskje ikke tenker helt over hva lekser egentlig gjør med hverdagen og fritiden, så derfor bør dette nevnes såpass mye som det trengs, helt til det skjer noe, fordi: 

 

Negative virkninger med lekser 

 I følge forskning.no kom det i en ny undersøkelse i 2022 tydelig fram at lekser senker   motivasjonen for elevene på skolen, og skaper mye konflikt mellom elever og foresatte. For eksempel tar leksene opp verdifull tid som eleven kunne brukt til å gjøre bedre ting. Og da blir man jo også nødt til å sette av tid til det, for å ikke snakke om at man også er nødt til å klare å gjennomføre leksene for at de skal fungere. Ikke bare det, skoleforskeren John Hattie viser til 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læring, og aller minst i barneskolen. 
 

 I følge aftenposten.no regnes Finland for å ha et av de beste utdanningssystemene i verden. Der har de leksefri skoler. Dette er fordi de mener at det skaper konflikt i hjemmet. De mener at foreldrene ikke klarer å være “lærere” etter 5. klasse.
 

 Lekser gjør ikke annet enn å utvikle eleven en marginal del innenfor skolen, når han kan gjøre mye annet han faktisk har lyst til, som også kan gjøre deg bedre på skolen enn lekser selv. 
 

 Av egen erfaring, ser jeg det er mange på min skole, som sliter med leksestress og angst. Dette er jo åpenbart ikke bra.  

 

Lekser er ikke pålagt! 

Det finnes ikke noe nasjonalt påbud om lekser — det er opp til skolen selv å bestemme om de ønsker å gi elevene lekser. Og årsaken til at det fortsatt eksisterer er på grunn av “gammel tradisjon”. Og på grunn av dette, mener jeg at hver enkelt skole burde få lov til å stemme, både elever, foreldre og lærere, om lekser burde finnes på din skole eller ikke. Og dette skal gjøres på ordentlig demokratisk vis. 

 

Bedre utvikling som menneske 

La oss nå si at lekser har blitt fjernet fra alle skoler i hele verden, da kan det se slik ut: 
 

Med den tiden jeg nå har uten lekser kan jeg gjøre mye mer sunne og bedre ting som kan utvikle han bedre som et helt menneske. For eksempel: lese, trene, lytte og spille musikk, lære seg nytt språk/instrument, samt drive med organisasjonsarbeid, politikk og andre fritidsinteresser. Og så klart være mer sosial.  

 

Konklusjon 

Min konklusjon er at dere fjerner lekser fra skolene, og hvis nødvendig, men helst ikke, har lenger skoledag. Og hvis vi (elevene) må, fuglene forby, hvis vi MÅ fortsette å ha lekser i skolen forventer jeg at disse enkle kravene blir oppfylt: 

 

  • Det må være minst to skoletimer i uken som kun dreier seg om lekser som skal gjøres, og det må være en lærer (eller lærere) som kan faget. Dette blir også kalt for leksetime. 

  • Det må være kontakt mellom lærerne så de veit til sammen hvor mye lekser hver enkelt elev får. For vi har faktisk krav på fritid hjemme, så lærerne kan faktisk ikke kaste på oss så mye lekser de vil. 

                                Julequiz 

1. Hvilket land kommer den gamle versjonen av “Tre nøtter til Askepott” fra? 

2. Hva heter de to tyvene i “Hjemme Alene” 1 og 2? 

3. Hvilken animasjonsfilm handler om en gutt som blir hentet av et tog som går til Nordpolen? 

4. Hvem har laget musikken til serien “Jul i Svingen”? 

5. Hvilken helgen feires den 13. desember? 

6. Hva heter reinsdyret til julenissen som har en rød nese? 

7. Hva er den vanligste retten å spise på julaften for norske familier? 

8. Hvilket dyr er matretten pinnekjøtt laget av? 

9. Hva er det engelske navnet for julenissen? 

10. Hva er hovedingrediensen i marsipan? 

11. Hvilken norsk visesanger og forfatter har skrevet julesanger som “Musevisa”, “Julekveldsvisa” og “Romjulsdrøm”. 

12. Hvilken norsk julekalender-serie skal vises på NRK neste år? 

13. Hva heter den mest spilte julelåten gjennom tidene laget av “Wham!”? 

14. Hvem spiller Askepott i den nye filmen med samme tittel? 

15. I fjorårets julekalender, “Kristianias magiske Tivoliteater” satt en av karakterene i en slags rullestol. Hva het hun? 

16. Hva heter den grønne hårete skapningen som hater julen? 

17. Hva het helgenen som Julenissen er basert på, og hvilke farger hadde han på klærne? 

18. Hvem var det som ga de tre nøttene til Askepott? 

19. Hva er navnet til hovmesteren i “Grevinnen og hovmesteren”? 

20. Hvor mange sitter rundt bordet i “Grevinnen og hovmesteren”? 

UTEN MAT BLIR ELEVEN LAT!

av Johannes, invitert gjesteskribent fra 9. A

 

For at vi elever skal kunne gjøre det så bra som mulig på skolen trenger vi et næringsrikt og godt lunsjmåltid. Dette er det flere som ikke får. Enten fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe, i hvert fall nå som prisene på det meste i landet vårt har steget betraktelig, eller fordi skoleelevene som ordner skolematen sin selv ikke gidder å bruke tid på å lage den så variert som de burde.  

 

Selv er jeg så heldig å ha en mamma og pappa som lager matpakke til meg, men jeg vet at de fleste i klassen min må bruke tid på å fikse dette selv. Da er det ofte noen som velger å kjøpe lunsjen sin på butikken, som for vår skoles tilfelle ligger veldig lett tilgjengelig, bare rundt 100 meter unna. Da ender det ofte med at de spiser en tørr pizzabolle og en sukkerfylt donut.
 

Alle har rett til samme mat 

Det elevene får i seg på skolen utgjør for de fleste en stor del av det daglige kostholdet. En god rutine for spising på skolen kan bidra til blant annet at eleven får en bedre helse og større lærelyst.
 

Jeg synes at uansett hvordan foreldrenes økonomi er så burde alle skoleelever ha krav på den samme maten. Hvis dette hadde vært tilfelle hadde alle fått likt grunnlag til en god skoledag, hvor de har riktig forutsetning for å lære, og kan utnytte evnene sine maksimalt.  

 

I følge en rapport fra Forskningsrådet er det hele 14 prosent av norske skoleelever som ikke har med seg mat hjemmefra. Rapporten viser at 97 prosent av norske barneskoleelever har med seg mat hjemmefra, i ungdomsskolen har 71 prosent med seg mat hjemmefra og i videregående skole er det 59 prosent. Dette betyr ikke nødvendigvis at elevene går sultne igjennom skoledagen, men at de i høyere klasser skaffer seg mat før, eller i skoledagen, i større grad enn på barnetrinnet. 
 

Har ikke alle barn rett til den samme sunne, næringsrike maten selv om foreldrene deres ikke har råd, tid, eller har for dårlig helsetilstand til å opprettholde kostholdet til barnet deres?  

 

Sosiale fordeler 

Jeg tror at det at elevene spiser samme mat, også har sosiale fordeler. Det hadde jo ikke vært det samme om du og familien din satt rundt middagsbordet og spiste forskjellig mat. Jeg mener at det fører med seg større fellesskap med å la elevene spise samme mat på skolen. 

 

Lovbestemt skolemat i Sverige 

I Sverige og Finland er det lovbestemt at elevene skal få minst ett gratis måltid på skolen hver dag. I Sverige ble skolemat gradvis innført fra midten av 1940-tallet og i 1970 hadde alle svenske kommuner begynt med gratis lunsj på skolen. 

 

I en ny studie har forskere i Sverige sett på om innføringen av skolemat har fått noen langtidseffekter senere i livet for de barna som fikk et gratis måltid på skolen.
 

– Studien vår viser at den samlede innsatsen som gir barn og unge i skolealder næringsrike måltider kan sees på som en langsiktig investering, sier Dan-Olof Rooth, professor i økonomi ved Stockholms universitet. 


Dette sier han etter at forskerne fant ut at de som fikk skolemat gjennom hele grunnskolen ble nesten en centimeter høyere, utdannet seg lenger, gikk oftere på universiteter og også hadde tre prosent høyere inntekt, sammenlignet med elever som ikke hadde tilgang til ordningen. 

 

Kom igjen regjering! 

Ved å gi elever tilgang til gratis skolemat utjevner vi forskjeller i samfunnet, styrker kostholdet og helsen til elever og gir alle lik sjanse til å lære. Selv om kostnadene kan bli høyere for staten eller hver enkelt skole så er det, som jeg ser, ellers bare fordeler med å gi alle elever tilgang til gratis mat. 


For Arbeiderpartiet selv er det å jobbe imot forskjeller i samfunnet vårt en av kjerneverdiene deres. Dette har de sagt at de vil gjøre ved blant annet å gi alle elever mat, og gratis frukt på skolen. Å gjøre dette til en realitet har de ikke lagt godt nok til rette for etter at de ble satt til å regjere landet vårt. Så kom igjen Jonas Gahr Støre! Gi oss gratis skolemat som du lovte! 

Svar på Quiz 

 

1. Tsjekkoslovakia, 2. Marv og Harry, 3. Polarekspressen. 4. Odd Nordstoga, 5. Santa Lucia. 6. Rudolf, 7. Svineribbe, 8. Sau eller lam, 9. Santa Claus, 10. Mandler, 11. Alf Prøysen, 12. Snøfall sesong 2, 13. Last Christmas, 14. Astrid S., 15. Tikken, 16. Grinchen, 17. Sankt Nikolaus, grønn, 18. Kusken, 19. James, 20. En 

EN JULEFORTELLING
av Lily og Olea

Det var en gang en liten jente som het Silje. Det var en sen vinterkveld i desember, og Silje var ute og akte med bestevennen sin Jenny. De akte i mange timer før Jenny måtte hjem. De sa ha det, og gikk begge hjemover for å legge seg. Silje kunne nesten ikke vente til morgenen for å åpne julekalenderen og høre neste julefortelling i Snøsøstrene. Da morgenen kom spratt Silje opp av senga og åpnet sjokoladekalenderen. Hun åpnet luke 15. Der lå den samme sjokoladen som dagen før. Silje løp ned trappa til kjøkkenet der moren og faren stod og lagde frokost. “God morgen”, sa pappa med et bredt smil. “Har du sovet godt?”, spurte mamma. “Ja,” svarte Silje.” Jeg rekker ikke å spise noe, jeg skal ut og møte Jenny ved akebakken. “Kos dere da”, ropte mamma, men Silje var allerede ute av døra og på god vei mot akebakken.

 

Da Silje kom frem til akebakken så hun ikke Jenny noe sted. Hun ventet en stund, men Jenny dukket ikke opp. Silje gikk inn i skogen ved siden av akebakken for å se etter henne. Da hun hadde kommet et stykke inn i skogen så hun en liten, rød hytte midt blant alle trærne!  Hun hadde lett etter Jenny lenge, og tenkte det var på tide å gå hjem. Hun så seg rundt og innså at hun ikke ante hvor hun var. Hun hadde ikke noe annet valg enn å gå opp til den lille hytta og se om det var noen hjemme. Silje banket på tre ganger, men ingen svarte. Hun banket igjen, men det var fortsatt ingen som åpnet. Silje tok i håndtaket og døra åpnet seg på gløtt. Det kom en lyd innefra, så Silje gikk inn for å sjekke hva det var. Det første hun så var en stor mann med røde klær og langt hvitt skjegg.  Men Silje kunne ikke bry seg om mannen fordi ved siden av ham satt Jenny!! ”JENNY!,” ropte Silje, mens hun løp bort for å klemme henne. Jenny forklarte at hun hadde falt og gått seg bort, men at denne snille mannen hadde hjulpet henne. ”Ho-Ho-Ho, jeg har faktisk et navn, sa mannen.” ”Unnskyld, hva er navnet ditt?" sa Silje og Jenny i kor. ”JULENISSEN selvfølgelig”, svarte mannen. 

Benjamin, tegning, 2022

Bakside avis.jpg

Benjamin, akvarell, blyant

images.jpeg

8.klasse 2022-2023

bottom of page