På 10. trinn er mange elever over den mest turbulente puberteten, og de opptrer nå i høyere grad som voksne blant voksne. De viser en oppvåkning i tankelivet og et mer nyansert følelsesregister. De har en ny kraft til å hevde egne meninger. Dette åpner for samtaler om vanskeligere emner og problemer, for eksempel om etikk og samfunn, tro og viten. Etter hvert som elevene blir oppmerksomme på at de har sine egne standpunkter, kan de oppleve en ny form for trygghet. Selvrespekt, og respekt for andre og deles standpunkter, henger tett sammen.

Fagene blir i 10. klasse så detaljerte og spesifiserte at det er mulig å knytte sammen trådene og skape overblikk og sammenheng.

Tema dette året er den norske litteraturhistorien fra saga og folkediktning og dens forhold til de store skiftene i Europas kulturliv; svingningene fra opplysningstiden gjennom romantikken og idealismen til realismen og naturalismen. Hvert av disse avsnittene var sterkt preget av datidens idehistoriske kamp, historiens gang og politiske situasjon, men samtidig finner vi spor etter en gradvis våknende bevissthet. Både litteraturen i seg selv, og dikternes biografier vil kunne inspirere og vekke elevene til egen dåd.

Med kunsthistorien gis ikke bare en ny inngang til tidens strøm og menneskehetens utvikling, men et overblikk og et innsyn i hvordan mennesket preger verden med sine ideer.

I forlengelsen av slike temaer kan vi belyse lovens begrensninger og enkeltindividets moralske ansvar. Hvis det ikke finnes fasitsvar i alle situasjoner, kreves det våkenhet og evne til å være løsningsorientert og heve seg over detaljene.

Hentet fra “ Fra Askeladden til Einstein – kunnskap i sammenheng”